25 jan Ny arvelov trer i kraft fra 1. januar 2021
De nye reglene gir en noe større frihet til å bestemme i testament og et bedre vern for barn fra tidligere forhold.
Ny arvelov viderefører barns rett til arv etter sine foreldre. To tredeler skal fordeles mellom barna, mens arvelater i utgangspunktet kan disponere over en tredel i testament. I de større boene har det til nå vært slik at hvert barn likevel ikke kan kreve mer enn 1 million hver i arv før testasjonsfriheten øker. Dette taket heves i ny lov, slik at hvert barn kan kreve 15 G – ca. 1,5 millioner kroner – hver, men aldri mer enn sin andel av to tredeler av det far eller mor etterlater seg.
Det gjøres ikke endringer i barnebarns rett til arv.
Samtidig øker friheten til å bestemme over verdifulle gjenstander i testament. Det såkalte kvalitative pliktdelsvernet fjernes i ny lov. Om arvelater etterlater seg en eiendom som overstiger arvingens del av arven, kan arvelater i testament fastsette at arvingen skal arve eiendommen mot å betale tilbake til boet den overstigende verdien.
Arveoppgjør som pågår før den nye loven trer kraft vil sluttføres etter dagens regler. Når den nye arveloven settes i kraft, oppheves arveloven fra 1972 og skifteloven fra 1930.